Tankegang forsvunnet: finnerlønn utleveres…
Min fornuftige tankegang har forsvunnet
Den tapte hukommelse har jeg heller ikke funnet
Min flotte logikk forvirrer bare alle de andre
De forstår ikke veiene min hjerne må vandre.
Nei, i dag er jeg blitt forvandlet til en gullfisk
For mine hjerneceller og minnebrikke er slett ikke frisk
Jeg burde vært verdensmester i å være surrete
Mister alt så eneste jeg gjør er å lete!
Jeg driver nok dessverre alle til vanvidd
Som må være her mens hjernen min blir svidd
Eneste håpet er å ta det med latter og smil
Vær litt overbærende med meg, og ikke fortvil.
Sitat av Ben Stein:
“The first step to getting the things you want out of life is this: Decide what you want.”
For øyeblikket står jeg på en av livets lyskryss så og si, uten å vite helt hvilken vei jeg skal ta. Uten å gå i detaljer om hvordan jeg klarte å havne opp hit, så har jeg måtte fortalt noen harde sannheter til både meg selv og mine nærmeste og blitt stilt et ultimatum som kommer til å påvirke resten av livet.
Men hvordan klarer man å ta så store valg, iallefall når det føles ut som hjernen har stoppet helt og talt opp, og tankegang og fornuft har tatt turen, bokstavelig talt? Eller store livsvalg generelt, når jeg vet at det kan ikke taes tilbake?
Huff, denne posten var nok forvirrende å lese, og like forvirret føler jeg meg. Så jeg sier takk og god natt, og skriver mer etter nevnte tankegang har kommet tilbake.
