Skal det være litt grillet katt…?

Med finværet kom grillen frem fra skuret, men med en helt ny funksjon fra overvintringen: Pus hadde adoptert den som katteseng om vinteren, og var nokså uenig med at den nå skulle søles til med kull og flammer og slikt. Grillen var hans, dermed basta.

Nei Pus, beklager, hjelper ikke uansett hvor mye du klorer og ser fornærmet ut…

Jeg hadde ikke særlig lyst å gå rundt og spørre kveldens gjester: “skal det være litt grillet katt atmed den kua/grisen du spiser på?” Så Pus ble tvangs-innlagt i huset, og stirret gjennom vinduet med gule, sørgmodige og etterhvert sjokkerte øyne på at sengen hans ble først skittnet til, og så satt fyr på. Skjønner han godt, hadde reagert jeg også.

Men da han såg/luktet/fornemmet på mystisk kattevis at det var mat på gang, og jadda, han fikk sin del, ble han glad. Enda gladere når sengen ble kjølig nok til å ligge i igjen, skjønt han ble litt for utålmodig en gang og fikk det litt hett under potene, men ingen skade skjedd heldigvis! Ekstra bonus at den nå stod midt blandt folk for maks oppmerksomhets-effekt. Og når han nå, i tilegg, blir så svart at han må rengjøres etter hver gang han har vært ute og hvilt litt, er jo bare enda mer morsomt.

Gjett hva jeg skal ikveld? Joda, grille. Med Pus inne i huset, i første omgang.. :-)