Syng og vær glad

Huset var tomt og humøret var på topp. Hva gjør jeg så? Spiller ‘godt humør’ musikken min så klart, mens jeg gauler så høyt jeg kan og hopper rundt i stuen som en galning. Vanligvis pleier katten å angripe meg når jeg synger, men nå var han ute. Musikken ble i dette tilfelle Operation Ivy’s ‘knowledge’… “all I know is that I dont knoooow, all I know is that I dont know nothing nooooooow’……

Jeg hopper rundt og ser min tante stå i døråpningen og knekke av latter; “hva er det du driver med?!”. Err, ja, flaut. Er ikke meningen noen skal se meg når jeg gjør dette! Mine musikalske evner er ikke noe å skryte over, spesielt ikke med tanke på Pus sin reaksjon.

Men musikk har en slik påvirkning på meg og humøret mitt. Når jeg er i godt humør, forsterker de rette låtene denne formen. Jeg har musikk som passer inn på de gråere dagene, og jeg har musikk som får en grå dag til å bli lys. Jeg har minner og sinnstemninger som knytter seg til enkelte låter.

Går jeg i byen og en viss sang strømmer ut fra en butikk eller utested, kan jeg stoppe helt opp og fortape meg i minnene jeg får fra denne sangen. Jeg kan huske visse situasjoner eller ting som har skjedd utifra hvilken låt som ble spilt på det tidspunktet. Enkelte mennesker er knyttet til visse sanger.

Om musikken må være med meg overalt. Jeg har musikk på mobilen, musikk på MP3-spiller, jeg drasser på en eldgammel discman i tilfelle MP3′en skulle gå tom for strømt. Samtaleemnene til meg og mine venner dreier seg ofte om musikk. Jeg leser om musikk. Jeg ser på TV om musikk. Kort sagt: musikk har vært og vil alltid være en utrolig viktig del av livet mitt.

Og for å avslutte, her er ett stykke musikk-video av en annen sang som får meg til å hoppe rundt og synge så høyt jeg kan. Damer og herrer, “barrom hero” av Dropkick Murphys: