Villkatta

Jeg kjøper bare ting jeg trenger. Problemet er at jeg er veldig flink til å komme på unnskyldninger til hvorfor jeg trenger noe. Jeg sliter stort med shopping og på lønningsdag får visa-kortet mitt jobbe flittigt. Det er noe lettere manisk over meg når jeg nærmer meg butikkene med ett brennende kort i lommen. Ja, damer og herrer, jeg bare må shoppe.

Jeg er som sagt god til å finne på unnskyldninger, men nå har jeg funnet den beste. I nyere research har disse forskerene funnet ut at kvinner er født med et gen som gjør at de shopper mer. Jeg visste det! Det er ikke bare meg, det er en vitenskapelig grunn bak det hele. Jeg er født sånn. Og hvem er jeg til å gå imot min kvinnelige natur?

Unnskyldninger har jeg nok av. Må kjøpe en topp fordi det er varmt. En genser fordi det er kaldt. En bukse fordi alle de andre er til vask, og jeg har ikke somlet meg avgårde til vaskemaskinen enda. Et bonsaiitre fordi enhver leilighet trenger en plante (har jeg hørt…). Rosa vinglass fordi…. vel, ok bare fordi de var søte.

Dette er en vane som er meget vond å vende. Jeg mener i fult alvor at det er mulig til å være avhengig av shopping, og her er jeg misbruker nummer en. Jeg har prøvd alle triks. Om jeg setter noe på plass for å tenke over hvis jeg virkelig trenger det, så blir det ikke kjøpt ene og alene fordi jeg såg noe annet jeg hadde mer lyst på. Så mens banken min skriker sin nød over mine utgifter, smiler jeg fornøyd blant shoppingposene og tenker: kan jo ikke noe for det, er jo født sånn…