Hvorfor Pus er bedre enn menn
september 22, 2007
Den eneste trofaste hankjønnet i livet mitt er Pus, og han er kastrert. Jeg aner en sammenheng her. Jeg vurderte en periode å bli lesbisk om det var mulig, men jeg tror jeg skal bare holde meg til katten min. Han svikter ikke. Jeg har tenkt litt på dette, hvorfor Pus er bedre enn menn, og har kommet frem til en liten liste.
- Han er alltid glad for å se meg
- Han lytter alltid til problemene mine
- Litt mat og kos, og han elsker meg betingelsesløst
- Åpne litt boksmat, og hankjønnet tror han har fått gourmet-mat
- Uansett hvor fæl jeg ser ut, ser han like tilbedende på meg
- Han maler når han får kos, alltid like sjarmerende
- Tror jeg er verdens beste fordi jeg klør han bak ørene
Skjønt, det er noen fordeler med menn også da. Som følgende:
- Slipper å skifte ut sandkassen etter dem
- De kan faktisk lage middag til meg også
- Litt mer fornuftige svar tilbake enn ‘mjau’ og ‘prrrr’
- Ikke minst, få kos tilbake
Jeg runder av det hele med denne koselig videoen. Ja, jeg pleier å synge denne til Pus! ;-)
4 kommentarer
leave one →
Skal vi se…. *sjekke listen*
* Jeg pleier å bli glad for å se folk jeg liker
* Jeg ble kalt “Psykologen” i russetiden
* Mat + kos = happy bussemann
* Boksmat kan lett bli gourmet!
* Alle kvinner fortjener å bli tilbedt (smiske, smiske)
* Om jeg maler, vet jeg ikke. Men jeg er en jævel til å brumme
* Klø meg i nakken og jeg er solgt :-)
Så til fordelene:
* Ikke bare bruker jeg toalettet, jeg har også en tendens til å vaske det ukentlig
* Jeg er fandenivoldsk god på fiskepinner
* Vel, denne sliter jeg litt med… Litt lavmælt brumming er jo et kompliment i den rette settingen
* Du vet, å gi er bedre enn å få :-)
Men jeg kan ikke synge til mine puser. Eller, jeg kan… Men de hører det ikke.
Eg har, fleire enn to gonger, spist kattemat.
Det hender og at eg av og til sover midt på lyse dagen.
Er eg dermed eit kattemenneske?
Eg trur ikkje eg er like grasiøs, men eg lander som regel på beina(billedleg talt)…
Hei på deg
Har vært og passet hundepensjonat i over en uke, så jeg har ikke fått lest bloggen din på en stund.
Det var trist å høre at blomsten ikke blomstrer lenger. Håper det går bra med deg.
Du kan jo komme på besøk, så kan vi “fråtse” i sjokolade og digg. Det pleier å hjelpe for en stund :-)
Stor klem
Bussemann og Geir: Dette høres jo bra ut. Det kan være håp allikevel :-)
Lillus: Ja takk til fråtsing i sjokolade, det høres ut som noe som kan hjelpe!
Håper du koste deg der ute :-)
Klem!