Kommentarer på: Uro og frykt

Av: villvetten

villvetten — Tue, 01 Apr 2008 18:49:06 +0000

Vennen!Du skriver så vanvittig bra og treffende.Godt å se deg tilbake på bloggen.Glad i deg!Kjempe klem:D

Av: Danielle

Danielle — Fri, 28 Mar 2008 14:52:35 +0000

Du skriver så sant! Au, så sant det er!

Av: villkatta

villkatta — Thu, 27 Mar 2008 15:19:24 +0000

Takk for kommentaren! Det er bra å høre at du presser deg til ting som er ubehagelig, det er slik man vokser. Jeg prøver å ha den innstillingen, at hvis jeg er redd for å gjøre noe, så bør jeg gjøre det. Innen rimelighetens og fornuftens grenser da, men for eksempel slik som å tale forann forsamlinger når jeg føler at jeg kan bidra med noe.

Av: minneapolise

minneapolise — Mon, 24 Mar 2008 16:27:24 +0000

Godt og vakkert beskrevet igjen.
jeg kjenner meg igjen i mye, om å så gjerne ville være perfekt i alles øyne, snill mot alle uten å kreve noe tilbake, flink, og å alltid forstå andre men aldri avsløre svakheter selv.
Og så å aller mest bare ville være akseptert og elsket for den jeg er.

Jeg har presset meg selv mye til å gjøre ting som er ubehagelige og som jeg helst vil unngå. Jo verre det føles jo viktigere er det å gjøre det, og sakte men sikkert funker det. For hver gang er det litt mindre vanskelig, og for hver gang får jeg vist meg selv at jeg kan, og at det ikke er så skummelt som det føles allikevel. Faktisk sitter jeg ofte igjen med en følelse av lettelse, og undring over hvorfor jeg ikke gjorde det tidligere.

Det krever mye mot og viljestyrke å ta de valgene du har tatt den siste tiden, jeg håper du gir deg selv den crediten du fortjener.

Av: villkatta

villkatta — Mon, 24 Mar 2008 15:39:57 +0000

Takk for det! Og godt å høre din mening om medisineringen. Selv føler jeg også at det var riktig valg – ble jo helt nummen av å gå på dem. Kan endelig ha følelser igjen!