Villmarkens datter

Ekte bygdejente som jeg er, tenkte jeg at en telttur tok jeg på strak arm. Vant med skog og natur, reine villmarkens datter, og alt det der. Men da jeg og venninna mi satt og tenkte litt over dette med været kvelden før, fant vi jo ut at det var best å spørre om vi fikk ta hytta. På grunn av pollen-allergi, selvfølgelig…

Så med Alan Jackson på full guffe, råna vi fornøyd innpå hytte/camping plassen og spurte etter vår hytte. Til stor latter – ingen som trodde på allergien vår! Resten av turen ble vi pekt på – se, der går pollen-jentene! Hm…

Det andre som beviste mitt primitive villmarks-innstinkt, var myggsprayen. Etter å fått tigget til meg en anti-myggserviett, satte jeg og venninna mi igang ett lite spetakkel om brunkremen vår, uten å tenke oss om. For ett første inntrykk vi måtte ha gjort!

Til min store skrekk, var det heller ingen dusj. Men vaske håret skulle jeg! Sneik meg vekk til en strand hvor jeg trodde ingen kunne se meg, og satte igjang med å shave leggene. Selvfølgelig kom det noen av vennene mine roende i båt akkurat da…

Helgen har vært utrolig koselig. Sitte rundt bålet og grille marshmallows, nyte naturen og være i godt selskap, vekk fra jag og mas. Så telttur blir det på meg igjen, det kan jeg love dere! Jeg har aldri klart å nyte og være med på slike ting før, det er ny glede jeg har oppdaget nå.

Men så klart kunne vi ikke reise derfra uten å bevise vår blondhet. Pakket og klart, råna vi på nytt ut av campingplassen med Alan Jacksen på full guffe. Vinka og var så fornøyde. Bare for å oppdage at bagasjerommet stod på vid gap med eiendeler strødd nedover veien…