Stolt over blondekanter og tigerstriper
Jeg gransker meg nøye i speilet; jeg hater de strekkmerkene der. De valkene må bort. Forakten for meg selv er nærmest kvelende. Jeg skulle ikke ha spist den ekstra taco´en til middag. Nå er det for seint, og jeg bestemmer meg for å trøste meg med en sjokolade.
Jeg ble rett og slett møkkalei av å være min egen verste kritikk. Jeg har brukt utallige timer med å pese meg selv med slanking, trening og hvordan kroppen min kunne sett finere ut. Uten at det hjalp. Det var på tide å starte min egen lille kampanje mot mitt eget kroppshysteri. Som tar plass i mine tanker og følelser, og blokkerer ut alt slankehysteriet.
Jeg satt i sofaen med det som nå er min eks-samboer, og såg ett program om modeller på TV. Noe oppgitt sukket jeg, jeg skulle ønske jeg ikke hadde disse valkene på siden. “Kjære”, svarer han, “det er lovehandles, ikke valker!”
Det er utrolig hvor mye ord har å si for hvordan jeg føler om kroppen min. Jeg har byttet ut valker og strekkmerker, med blondekanter og tigerstriper. Når jeg ser meg i speilet før jeg går ut døra om morgenen, tenker jeg: “babe, du ser hot ut idag”, istedenfor å vurdere å bare legge meg igjen. Iblandt føler jeg at jeg lyver til meg selv, men det funker.
Jeg er ti år gammel, og beundrer ansiktet til mormor. Det er som om rynkene forteller en historie, en vakker historie om hennes liv. Jeg syntes de er nydelige. Rynkene rundt munnen og øynene som røper latter og glede. De gir henne liv.
Likeså forteller min kropp, min historie. Om hvordan jeg har levd mitt liv. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så er kroppen en del av meg og hvordan jeg har levd. Tigerstripene får fortelle om hvordan jeg bråmodnet til puberteten. De gav meg en kvinnes kropp. Valkene mine får fortelle at jeg er menneskelig, og er glad i livets gode sider. Det er meg.
I dag morges såg jeg meg i speilet. “Hey, du ser faktisk helt okey ut”, tenker jeg til meg selv. Jeg drar fram vekta. Den viser det samme tallet som den har gjort en stund nå. Kroppen min er den samme; det er tankene mine som har endret seg.
Du har veldig rett i det du skriver her. Samtidig har jeg en følelse av at kvinne er kvinne verst akkurat i denne sammenhengen. Jeg er for trøtt til å forklare hva jeg mener akkurat nå, så jeg linker til et bilde som forklarer det hele ganske godt:
http://nedmartin.the-i.org/amused/men-and-women
Jeg har aldri skjønt helt hvorfor det er slik, men det er gjerne mer fokus på at jenter skal være “perfekte” i utseende?
Jaja. Jeg er glad jeg ikke har sansen for blonde bimbodamer med silikonhjerne og -pupper. :)
Skulle tro du og jeg var tvillingsjeler i tankegangen til tider. Dette er akkurat det jeg sliter mest med for tiden; å klare å godta meg selv akkurat som jeg er. Drømmen er å våkne, se seg i speilet, være fornøyd med det jeg ser, glad i meg selv og ha tro på at jeg kan få til det jeg vil.
Vet jeg skulle skrevet en post om det, men har ikke helt lysten på plass. Da gjør det ekstra godt å se at du allerede har skrevet mine tanker ;)
Og det bildet som Popsicle har lagt inn var kanon!!! :lol:
He he knallbra bilde ja, tror det oppsumerte det hele ganske så bra! :-)
Skjønner den Miss Piggy. Det har tatt meg lang tid å innse at det hele lå i tankegangen min, ikke på vekta!
Hmm… Har en liten mistanke om at du har lest en bok jeg nettopp er ferdig med.. Tenkte på deg da jeg leste om blondekanter og tigerstriper i den, skjønner du ;) Har du lest Mia Törnbloms “Selvfølelse nå!”? Bra bok! Jeg har begynt å skrive min “Jeg-er-bra-bok”, og håper at det vil hjelpe meg enda mer til riktig sti…
Ja jeg begynte i den for en god stund siden, men meg med min disiplinemne så kom jeg aldri igang. Men det virket veldig bra – gi meg en tilbakemelding om hvorden det går :)
Det går med babysteps… Men fremover!!! :D