En regnværsdag

With this pen I take in hand my selves

and with these dead disciples I will grapple.

Though rain curses the window

let the poem be made.

Anne Sexton – Mother and Jack and the rain

Når regnet trommer mot vinduet blir jeg dratt inn i en annen verden; drømmende, svevende, nærmest poetisk. Det er da jeg føler trang til å skrive, og det er da dette diktet flyter igjennom tankene mine. Som en besvergelse – let the poem be made. Det er noe med regnet som bringer meg inn i en annen sinnstemning, regndråpende trommer som hjerteslag.

Jeg bor i ett hus som lager musikk av regn. Tromming mot taket, mot vinduene. Jeg hører risling og sus som fra en elv når vannet renner langs veggene, langs bakken. Om nettene hvisker regnet en godnatt sang til meg, pakker meg inn, og flyter langs dråpene inn i drømmeverdenen.

Jeg blir rolig av regn, nærmest døsig. Da pakker jeg meg inn i pledd på sofaen, hører på drømmende musikk, leser… Tillater meg den roen jeg ellers nekter meg, tillater meg til å drømme, til å dikte, til å puste. With this pen I take in hand my selves…  Jeg skriver. Det er som om regnet vasker vekk bekymringene mine, og etterlater sinnet mitt rent når solen kommer opp igjen.

Det regner igjen ikveld. Det er greitt, det er fint. Ved siden av meg ligger katten, på boken ligger samlingen til Anne Sexton, jeg har bloggen, jeg har penn, jeg har papir. Da regnet komme, og la det vaske godt til en ny morgendag. I mellomtiden trekker jeg meg tilbake til min lille verden.