Merkverdig språk
Meg: Du, har du sånn ting til å plugge ting inn i?
Venninne: Jepp, tar med ting til å ha ting i.
Utrolig nok dukka venninnen min opp ett par timer seinere med akkurat den tingen jeg trengte: støpsel til stikkontakter. Det fikk meg til å tenke litt på kommunikasjonen mellom mine nærmeste venninner og meg; eller rettere sagt, mangel av ord.
Meg: Joda… men nå syntes jeg… hmm.
Venninne: Ja, men det ordner vi.
Det er helt herlig å ha så nære venner at de plukker opp på tankene og intensjonene uten å måtte bruke hele setninger eller lange forklaringer. Jeg er glad og takknemlig for å ha venninner som det, vi er fin-innstilte på hverandres tanke kanaler. Det gjør det lettere, selv om folk kan sitte som spørsmålstegn uten å forstå en døyt av hva vi snakker om.
Venninne: Legger bønder merke til om en enkelt sau forsvinner?
Meg: Nei, jeg skal ikke ha en sau i stuen til kjæledyr!
Hun rødmet og lo, for det viste seg at det var akkurat det som var tanken: kidnappe en sau, kjøre den opp til meg og slippe den inn i stuen min, til jeg stod opp om morgenen.
(Bare for å nevne det; slike idéer kommer ofte, men vi handler ikke på dem.)
Selv om det også kan være litt flaut til tider. På shopping runde igår kaster jeg meg entusiastisk inn i en undertøysforretning. - Glem det, jeg holder deg låst innendørs den neste uken, sier venninnen min. Jeg hadde ikke nevnt engang den spontane idéen som hadde dukket opp i hodet mitt, og droppet den før den ble sagt høyt.
For med enkelte venninner, trenger ikke ting å sies høyt. Vi bare forstår.
Vennen:)
Jeg ler så jeg rister når jeg leser denne posten:DDet er egentlig utrolig hvor få ord vi kan bruke for å holde en hel samtale.
Men det ser ut til at du hvertfall har glemt et tilfelle,vi var begge på utkikk etter nye leiligheter,og var ute i byen å gikk begge ser vi en plakt hvor de annoserer at det finnes et fint idyllisk sted hvor de selger/leier ut leiligheter,jeg ser fort på plakten,og vender like fort blikket bort igjen,for ideene er der allerede:-Der kunne det vært veldig fint å bo,og tenk på alle de mulighetene man hadde hatt ved å bo der.Du derimot ser fortsatt drømmende på plakaten,og enda er ikke et ord sakt,til jeg finner ut at her er det best å bryte inn:-Villkatta,glem det!Men ehehe,sier du,og jeg svarer med alle de fine muligheten det hadde vært ved å bo der,det viser seg igjen:-To sjeler,en tanke:)
Så sant, så sant. Har selv en sånn venninne. Vi har ikke hatt like mye kontakt siste årene som tidligere, men connectionen er der uansett hvor lang tid det går mellom hver gang vi snakker/treffes.
Godt med slike vennskap..