Rein aggresjon i flatpakning
Jeg har vanligvis ett nært og kjært forhold til Ikea. Jeg får en indre glød og besettelse med en gang jeg tripper inn døra, og visa-kortet vibrerer i ukesvis etter hvert besøk. Jeg har også drevet på med å få det nye huset mitt i tipp topp stand, og alltid hatt ett prosjekt på gang.
Nå er Prosjekt Hus ferdig, og det føles unektelig litt tomt ut. Det har vært en lang reise blant skruer, bruksanvisninger og pappesker, og den lengste biten opplevde jeg på lørdag. Tilslutt hadde jeg spart det jeg trodde var det enkleste. En skohylle. Hvor vanskelig kan det være å skru sammen en skohylle?
Skohyllen var rein aggresjon i flatpakning. Jeg tar stolthet i å kunne skru møbler sammen selv og spøker ofte at jeg skal slutte jobben i avisen for å bli Ikea-møbelsnekker på fulltid. Jeg tror at hyllen enten var en dårlig spøk fra Ikea sin side, eller utspekulert ondskap for å få par til å krangle.
Ikke mindre enn 8 stenger måtte holdes fast og festes samtidig, uten skruer. Fikk du lirket to på plass, så datt tre andre ut. Hele spetakkelet var vakleverdig i utgangspunktet,og det hjalp ikke å måtte balansere rammen på plass og samtidig skyve 8 stenger inn i hullene… Jeg er en rolig og avbalansert person, men dette fikk banneordene til å flyve ut av munnen i rekordfart.
Jeg trodde det var vegglampen som kom til å bli den store utfordringen. Ifø bruksanvisningen stod der: “press til du hører klikk”. Jeg var hellig overbevist at det var hodet mitt som kom til å si klikk, men det var altså en skohylle som skulle til. Men for å avslutte på en munter tone: skohyllen ble fullført tilslutt, og såg meget bra ut. Om den var aldri så vanskelig å montere!
