Neida, det er helt sant
Det er endel ting her i livet jeg prøver å overbevise andre (og meg selv) er helt sant og ett fornuftig resonnement på logisk tankegang. Ofte feiler jeg, men noen ganger lykkes jeg. Noen av disse poengene er derimot så viktig for meg, at jeg antageligvis aldri kommer til å gi opp, og vil fortsette å ignorere andre argument eller bevis for det motsatte.
1. At de tingene jeg velger å utsette til imorgen, kommer virkelig til å bli gjort imorgen.
2. Musikk som er sjelden eller vanskelig å få tak i må være bra, og nødvendig for min intellektuelle modning. Må kjøpes umiddelbart.
3. Selv om unger er redd katten min og naboene kaller han ett beist, så er han fortsatt den søte, uskyldige kattungen som jeg fikk i hus for fem år siden. Han er bare misforstått.
4. Om jeg er usikker på saldo på bankkonto på en shoppingrunde, eller hvor mye jeg har råd til å bruke den dagen, er det like greitt å bare shoppe i vei. Budsjett og pengeplanlegging er smart å gjøre etter jeg har shoppet ferdig.
5. Andre mennesker er like opptatt av mine problem som det jeg er.
6. Det er helt greitt å gå til innkjøp av flere bøker på ren impuls, selv om jeg har en stabel på kontoret som må leses, da det er livstruende og farlig for min mentale helse om jeg skulle gå tom for bøker. Dessuten, penger brukt på bøker, teller egentlig ikke som sløsing. Det er jo bøker.
7. Om jeg tenker på å spise sjokolade eller kjøpe en cola til lunsjen, men lar være å gjøre det, så er dette mange kalorier spart. Altså, da kan jeg unne meg litt til dessert på kvelden siden jeg har vært så flink.
8. Bruke flere timer på nettavis eller Twitter istedenfor å skrive og jobbe med prosjekter, kalles research.
9. Det er helt normalt å være så klossete at jeg får blåveis i pannen etter å ha skallet hodet i komfyren mens jeg lager middag. Helt, helt normalt.
10. Det er bare nostalgi som gjør at jeg ikke klarer å kaste Buffalo-platå skoene jeg elsket som fjortis. De kommer antagligvis til å bo på kottet i all evighet da jeg ikke har hjerte til annet. Jeg virkelig elsket dem.
Her var det mye å kjenne seg igjen i (spesielt nr. 1, 5 og 6)! Og så må jeg takke deg for å ha satt meg ti år tilbake i tid med bildet av de skoene!! Jeg hadde AKKURAT sånne, det var tragiske greier :D Måtte le godt for meg selv. Så høyt man raget over verden! Kjæresten min på den tida kalte de bare for “flytebryggene” mine :D Nittitallet har satt sine spor for min del også – jeg sverger fortsatt til vide buksebein på dongeribuksene mine (eller boot cut hvis de ikke har) og kommer muligens alltid til å gjøre det.
Ja, jeg også sverger til vide buksebein. Spesielt glad var jeg i Levis 555.
Husker jeg ble terget for de skoene av familien, men jeg virkelig, virkelig elsket dem.
Jeg var (og er fortsatt) ei lita jente på 159 cm… Det var ikke så aller verst å få lagt til en 10-15 cm :D
Ikke sant, kjenner meg igjen der :) Jeg er 156 cm over havet, de skoene fikk meg til å føle meg så høy, så høy atte!