Om vikinger og metall og sånn

Venninne: Hvordan kidnapper man en viking?

Meg: Vi dytter han inn i bilen?

Jeg og min gode venninne har det med å leve oss inn i situasjoner. Igår var vi og såg Amon Amarth live på Verftet, og levde oss i høyeste grad inn i viking-tiden. Noen av favoritt-tingene mine er metall og vikinger. Kombinert, og jeg er lykkelig. Igår var en lykkelig kveld.

Konserten var i aller høyeste grad vellykket mye grunnet stemningen. Vokalisten sjarmerte. Riktignok første gang jeg har vært på en metall-konsert hvor vokalisten gliser og syntes publikum er “herlige, dere er jo så glade!”, men det funket. Jeg gliste iallefall tilbake.

Hver gang jeg er på konsert så spør jeg meg selv hvorfor det går så lang tid imellom hver gang. Det er noe av det beste jeg vet. Igår funderte jeg derimot også hvorfor jeg har gitt meg med viking-fascinasjonen min. Ofte spør folk hvorfor i himmelens navn jeg, journalist og skribent, gikk hen og dedikerte 2 år på Mastergrad i norrøn og viking. Ganske enkelt: det fascinerer.

Jeg var også en av de rare menneskene som kledde meg ut, setter opp telt og levde meg inn i viking-rollen så realistisk det lot seg gjøre. Det er lenge siden sist jeg gjorde det. Det mest interessante jeg visste var å studere norrøne tekster på vel, så klart, på norrønt. Det også har rustet til.

Konserten igår minte meg på interesser og fascinasjoner jeg har i livet mitt som ikke har fått sluppet til i det siste. Deler av livet mitt som jeg anså som viktige, og det kribler etter å sette igang igjen. Kanskje hvis stemningen tilsier det, at det blir litt mere viking her i bloggen også.

For dere som lurer på hva Amon Amarth og viking-metall er for noe, her et live klipp jeg fant på youtube: