Regnvær i sjelen
Det hender at jeg vandrer rundt i en tåke men kan skimte vakre farger i det fjerne, uten helt å kunne nå frem. Jeg kan sitte meg ned og tenke hvor heldig jeg er, og prøve å tvinge frem en takknemlighet for alt jeg har i livet mitt, men ett slags lokk ligger over følelsene mine. Jeg begynner dagen med en morgentur, ser tåken letter over vannet og løftet om en vakker dag, men inne i meg er det jevn, grått regn.
Disse dagene banker det en angst i hjertet mitt. Jeg ser problemer og ikke utfordringer. Jeg blir aldri helt fornøyd med mine egne prestasjoner, smilet blir litt falskt og latteren sitter langt inne. Jeg konsentrerer meg om jobb, jeg finner på givende ting på fritiden, men jeg er ikke skikkelig med. Jeg går rundt med en dyster følgesvenn de dagene – nemlig meg selv.
Jeg vet at innimellom kommer disse gråe dagene. Jeg blir redd for at de ikke skal gå over, at jeg ikke skal bli bra, at jeg skal gå rundt å ha det vondt. Jeg blir redd. Erfaringen min er at slik er det noen dager. Imorgen kan det være at alt er bra. Kanskje. Kanskje ikke. Det er slik livet er. Jeg er ikke alltid like flink til å takle hverdagslivet. Jeg finner på bekymringer som baserer seg på å miste noe som jeg er glad i eller setter pris på.
Høyt og lavt, der har du meg. Enten er det disse gråe regnværsdagene, eller så er det strålende solskinn i mitt sinn og jeg er som en propell, sender gledesbølger gjennom min egen dag. Idag er ikke en helt bra dag. Jeg er engstelig og tankene kverner. Jeg har en herlig dag full av gode, fine planer og gjøremål, men jeg vil helst hjem og trekke dyna over hodet.
Men det er greitt. Jeg mestrer. Selv om min morgen er regnfull, vet jeg at kvelden min kan være fult av sollys. Jeg koker meg en kopp varm, sterk kaffi, prøver å riste av meg litt tungsinn, og hiver meg over dagens oppgaver. Jeg tar på meg regntøy over sjelen min og håper på at jeg snart får en veldig stor paraply, eller ett skybrudd.
Fint og sårt, og veldig gjenkjennelig.
Dette f.eks: “Jeg finner på bekymringer som baserer seg på å miste noe som jeg er glad i eller setter pris på.” – Utrolig hvordan man konstruerer frykt og bekymring basert på de gode tingene i livet, er det ikke?
ÅÅåh, du margstjeler meg med din vakre og så uttrykksfulle post! Du fengslet meg helt med din beskrivelse av hvordan det er på de dagene vi vandrer rundt i tåke – for slik har jeg det også! Her traff du meg “spot on”! Jeg kjente angsten som klister og gjør redd for at det ikke skal gå over mens jeg leste – kjempesterkt skrevet! Takk for at du deler, dette var … sterkt, er alt jeg kommer på i farta, men det uttrykker hvor flott jeg syntes du skriver! Store varme klemmen på deg, du vakre sjela! :)
Tusen takk til dere begge for varme, vakre kommentarer, de gjør godt å lese!
Ziarah, ikke sant? Jeg har vanskelig ofte for å bare nyte det gode tingene. Frykten for å miste det kommer snikende inn. Og da er det så altfor lett å finne på grunner å bekymre seg over dem…
Embla; Så godt å høre at jeg nådde noen med denne posten, selv om selvfølgelig ikke unner noen slike dager! Blir rørt av ordene dine, du vakre, flotte kvinne!
Dette innlegget kjente jeg meg veldig igjen i. Jeg føler også dagene mine enten er glade eller bare helt grå. Det er viktig at du tenker på deg selv, søta. Setter deg først og at du kjenner på hvordan du har det. Tenk på hvem du er, og la den du egentlig er vokse seg ut av det grå. Det er utrolig vanskelig.
Dette er kanskje bare tull av meg å si, men det hjalp meg på de verste dagene! Håper du får sol i morgen!
Det er flotte ord det, slett ikke tull. Takk for fine råd og flott tilbakemelding, det setter jeg pris på. Det er ikke lett å la den egentlige meg vokse ut av det grå, men det er ett vakkert og faktisk oppnåelig mål.
Håper du også får en solskinnsdag imorgen :)
Nok en gang setter du ord på ting som jeg selv ikke klarer å formulere.. Og noe av det sterkeste var akkurat det som Ziarah tar opp. Jeg har så altfor lett for å gå rundt og bekymre meg og være redd for å miste det jeg er aller mest glad i, – helt uten grunn.. Og så kommer frykten for at om jeg bare frykter det nok, så vil det skje..
Den derre frykten, altså…
Jeg vil ha solskinnsdager!!!
Klem til deg, min venn!!
Uff ja jeg kjenner igjen den tankesmørja der. Blir så fryktelig sliten av det også, ikke sant.
Solskinnsdager, vær velkomne!
God klem!