Vakker angst
oktober 21, 2009
Frykten og uroen lever i meg,
fordi jeg ikke vil miste.
Tviholder på min sjels skatter.
Vurderer jeg å velge vekk frykten,
velger jeg vekk meg selv,
min frykt kjærtegner min kjærlighet.
Mine livsgleder forteller hvem jeg er,
jeg har ikke det ene uten det andre.
Er da min livsangst noe vakkert i skjul?
4 kommentarer
leave one →
Angst er vanskelig. Angst kan være nyttig, men det er for det meste vanskelig.
Angst er som følelsen man har når man ser noen med buksesmekken åpen, men ikke kjenner vedkommende godt nok til at man føler man kan gjøre oppmerksom på det. Som å se en ribbet paraply, ligge på bakken, knekt, men med minner om å ha vært nyttig engang.
Livsangst og dødsangst er der som to krefter i oss. Spørsmålet ditt om angsten er noe vakkert i skjul – det er da klart at den er det. Angsten kan være med på å kue oss. Ikke gjøre oss for kjepphøye. Gi oss empati for andre mennesker som kanskje også opplever øyeblikk fylt med angst.
Takk for fin tilbakemelding, jeg kjenner meg godt igjen i din beskrivelse av angst.
Tankene mine i dette diktet om at angst er noe vakkert, går ut på at angsten min sentrerer seg om å miste noe eller noen jeg er glad i – altså miste noe vakkert i livet mitt. Om at angsten da henger sammen med det vakre i livet mitt; nemlig kjærlighet til mine nærmeste.
Var bare noe jeg satt og spant på oppe i hodet mitt. Ellers enig med at angst kan være noe vakkert ved å gi oss empati for andre.
Jeg tror ordet angst kan ha to helt forskjellige innhold.
Du beskriver den sunne formen for angst– erkjennelsen av at livet er skjørt, og at vi kan miste de verdiene vi setter stor pris på.
Den andre formen for angst er frykten for å miste seg selv,følelsen av at hele tilværelsen er ved å bryte sammen. En slik form for angst vil mennesker føle som aldri har gjort de erfaringene som skal til for å bygge opp en trygg, ekte selvbevissthet.
Angst kan nok være både sunt og destruktivt ja, helt klart. Det kan bidra til å sette større pris på det gode i livet. Men da liker jeg heller å kalle det frykt eller redsel kanskje – selve ordet angst blir så knugende. Selv om jeg selv har brukt de ordene om hverandre i diktet.
Angst, selve ordet, er mer den destruktive formen, syntes jeg. Da det tar overhånd/styrer hele livet og mister seg selv til angsten. Når engstelsen føles ut som om det er liv eller død om å gjøre.