Saue-drama uten sidestykke

Da var Villkatta kommet seg hjem fra ferie, og må konkludere at det er veldig veldig kaldt her i Norge. Jeg har mange inntrykk og opplevelser fra Thailand turen, men jeg skal la dem sortere seg selv et par dager og heller fortelle om et aldri så lite drama som utspilte seg dagen før avreise.

Jeg og hunden min Tuva ble stanget ned av en sau.

Jepp, du leste riktig, en sau. De lodne, søte, og som enkelte påstår, dumme dyrene, kan ha mye aggresjon bak alt ullet og gress-tyggingen. Dette var riktignok en villsau med horn som traff ganske så bra.

Fredelig og intet-anende tuslet jeg nedover stien mot foreldrene mine sitt hus (de bor bakom fjordar og fjell og nedi en dal) og der stod djevel, bredbeint i vegen og med et freidig blikk. Det var tydelig at den ikke hadde tenkt å flytte en meter på seg. Pytt, tenkte jeg, og labbet nedover og ville forbi. Jeg gikk da tross alt med en hund, og dette er da bare en sau, selv om den er svær og har horn.

Men den gang ei; sauen stampet med beina, kastet med hodet, og stormet mot oss. Pang! Der føyk hunden min i bakken. Betuttet bøyde jeg med ned og sjekket hunden. Pang! Der føyk jeg. Den ilskelige sauen fikk inn en fulltreffer i siden på meg, og det er litt av en kraft i dyret.

Noen minutter ble vi stående og ta mål av hverandre. Tuva reiste bust, snuste bort på sauen noen sekunder, for så å vrenge seg totalt. Ilske bjeff, kast på båndet, alle instinkt vekket til livet. Ikke om hun skulle bli bøllet med av en sau! Og ikke om sauen skulle bli bøllet med av en hund. Den stod fortsatt bredbeint og nektet å vike.

I frykt at dyrene skulle ryke i tottene på hverandre, listet jeg meg opp mot bilveien igjen. Sauen etter, og hunden halvt hysterisk i båndet. Det var litt av ett syn – biler stoppet faktisk opp og lo, der jeg halte hunden etter meg og sauen sprang etter. Vi sirklet rundt hverandre, løpte litt frem og tilbake, men sauen fortsatte videre.

Men nå var det alvor. Så snart jeg stoppet litt opp, stanget sauen etter meg og hunden igjen. Jeg fektet vilt med nøkler, brølte og veivet med armene, sauen stangen, hunden bjeffet – Texas har ikke vært villere en Samnanger den dagen. Omsider kom jeg bort til min egen bil, og låste meg inn. Sauen stilte seg trassig og triumferende opp foran bilen og ble stående der i flere minutter.

Omsider fikk jeg saueeier på telefonen, og redningen kom bevæpnet med lasso. Nå fant derimot sauen ut det var på tide å flykte. Med mennesker løpende etter, lasso susende gjennom luften, begynte en ny ellevill ferd for å fange inn igjen sauen. Hvor er et filmkamera i slike øyeblikk?

Alt endte vel og sau ble trygt transportert dit den hørte hjemme. Lettet pustet jeg ut etter saue-dramatikken og ristet litt oppgitt på hodet: er det liksom ikke en sauehund jeg har? Hvor er collien i hunden når det trengs?