Villkatta

Jeg har vært med på ett kort-varig prosjekt som brannvakt ved en rigg, som forøvrig nå er ferdig. Å omstille seg til å være våken om natten var i begynnelsen litt deprimerende, da jeg gikk glipp av sol og dagslys (vel, mer korrekt, se dagslyset skinne gjennom regnet her på det glade vestlandet). Etter jobb en av de første dagene det var opplett fikk jeg se et sjeldent syn for meg; nemlig soloppgangen.

Det var et helt fantastisk syn, den rød-rosa himmelen gav hele dagen et varmt skjær, bedagelig hvilende over bakken som var hvitfrosset med rim. For engangskyld klarte også ADHD-hunden min å stoppe helt opp, være stille og nærmest andaktig. Da ble jeg veldig lykkelig for å jobbe natt, for å kunne avslutte “dagen” med det vakre synet.

Dagene mine er faktisk fylt av hverdagslykke, når jeg klarer å få øynene opp og stoppe litt. Idag har jeg hatt mye juleglede. Jeg har vasket huset, hengt opp julestjerne og vekket til livet nissene igjen, mens jeg har gomlet marsipan, drukket julebrus og danset til Enigma.

(Jeg forbinder ikke Enigma med jul, valg av musikk var tilnærmet tilfeldig)

Trikset til min hverdagslykke er å bare spørre meg selv: “hva trenger jeg for å være fornøyd akkurat nå, akkurat i dette øyeblikket her?” Som oftest er det ikke så veldig mye, og er det noe jeg trenger, får jeg også svaret til å gjøre noe med det. Når alt kommer til alt, er jeg ikke så storkrevende, og det meste kan fikses med sjokolade og kosestund med hund.

Imorgen skal jeg i stallen, det er enda en hverdagslykke, å samarbeide med de fantastiske, store dyrene. Nå skal jeg gå nattaturen min med Tuva, etterpå drikke en god, varm kopp med kaffi mens jeg leser i Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi. Og noe mer krever jeg ikke fra hverdagslykken min!

http://weheartit.com/entry/979973