Omveltninger
Det har vært stille på bloggen en stund, men slett ikke stille i mitt liv. Jeg har omsider landet litt etter store forandringer i privatlivet, men det står stille med skrivingen fortsatt. Jeg har for all del lyst å skrive – i hodet mitt kverner tragiske, melodramatiske dikt, store klisjéer, depressive kveruleringer, men de får ikke komme frem på bloggen.
Det får bli med en undrende tanke; hvordan en eneste person kan velte tanker og drømmer om fremtid, illusjonene om nåtiden, og kaste store tvil over tiden som var. Hvordan livet blir omveltet, planene og håpet som spant ble revet vekk, og igjen sitter jeg med sorg og sinne. Hvordan man kan stå opp om morgenen, smile over en ny dag med sol, blå himmel og hester som venter i stallen. Forventinger til koselig kveld med film seinere. Hvordan på en liten halvtime alt dette kan bare forsvinne med få ord. Trøstende ord som at det var nok til det beste uansett strekker ikke til når jeg innser sårbarheten i dette.
Samtidig begynner ny jobb. Ny utdanning. Nytt år. Plutselig er alt virkelig nytt. Den siste dagen i 2009 feide vekk alt jeg trodde og mente for fremtiden. Innen midnatt var jeg aleine med det nye året fremfor meg. Egentlig er det ikke så ille med så mye nytt. At den siste dagen i 2009 skulle bli dagen for omveltninger. Det er kanskje til og med litt symbolsk.
Det var da både strålende og elendig timing på en og samme tid da…
Slikt suger, uansett. Men, det er som du sier, en måte å se positivt på det – man får “fri” til en ny begynnelse.
Ja blir vel aldri en riktig timing, men like greitt at det skjedde når det skjedde.
Er bare å akseptere å gjøre det beste utav det.
Jepp, begge deler er sant. Gjør ikke ting så mye bedre, men kanskje ørlite grann.
*virtuell kjempeklem*
Enda et bevis på at felles skjebne slett ikke er felles trøst.
Takk for det, sender virtuell klem tilbake!