Linken er til eit interessant klipp frå NRK Nett-TV. Debatten går på at ungdom ikkje bryr seg om klima, mykje grunna at det lite politisk handling. Om me ikkje ser endring i kvardagen vår, eller høyrer politikere snakke så mykje om det, så er tankegongen at dette med klima ikkje er så viktig likevel. Vidare så seies det at klimadebatten vert for teknisk og komplisert.
Eg er einig i noko utor dette, særs når det er snakk om engasjement. Det er vanskeleg å relatere seg til breie debatter om industrielle bygg som skal fange opp klimakvoter; men vert det snakk om enkle, lokale grep for å verne miljø, som alle kan ta, så stig engasjementet. Til dømes når bylufta vert så dårleg at folk får problemer med astma og pust.
Det er viktig tykkjer eg, å bringe debatten på eit nivå kvar “alle” kan relatere seg. Eg har merka ofte at ved å bytte ordet “klima” ut med “miljø” så får dei eg snakkar med heilt nye assosiasjoner. Er sjølve klima ordet oppbrukt? Vil det vere lettere å få mennesker meir engasjerte om ein snakkar om miljø?
(Når det gjeld klimaskepsis så las eg ein særs interessant kronikk; the Conversion of a Climate-Change Skeptic. Denne artikkelen er skrive av ein forskar som ryddar litt opp i kva som er reellt ved klimaendringar og ikkje.)
Enig i at ordbruken betyr mye for hva slags engasjement man kan vente å få. En må få følelsen av at det en gjør hjelper og det må vært kort mellom tiltak og effekt. Og så tenker jeg at politikere må spille på lag med befolkningen og være seg sitt ansvar bevisst. Det hjelper lite å oppfordre folk til å ta bussen dersom bussen ikke går til tider som passer med skole-/jobbstart, eller om det er så dyrt å ta kollektivtransport at det lønner seg å kjøre f.eks.
Ja, akkurat det med kollektivtransport har frustrert meg mykje. Og no som eg har fått små, vert det endå vanskelegare. Men eg bur riktignok framleis på bygda. Eg vonar det vert lettare når eg kjem nærare byen.
Eg veit óg ved meg sjølv, dersom eg får kjensla av kva eg gjer ikkje har noko poeng ved seg, så mistar eg lett interessa.
Det er mykje å hente her, når det gjeld å auke engasjementet i samfunnet.
Det er alltid like forunderlig å se hva og hvordan ordene påvirker engasjementet i ulike saker.
Klima er kanskje oppbrukt på sitt vis.
Flytende og konturløst i forhold til hverdagen. Men eget miljø, det man ferdes i, hver dag, betyr noe, for de fleste og det er vel der man må ta tak?
Tror jeg :-)
Ha en vakker mandag :-)
Mitt inntrykk er at mange bryr seg, kanskje spesielt barn og unge voksne, mens det er mange unge som ikke bryr seg også, fordi de er opptatt av her og nå og kortsiktig behovsdekning, og at disse vanker i ulike miljø.. I min generasjon /mitt miljø opplever jeg mye argumentasjon mot feilslått nasjonal og internasjonal politikk i klimaspøsmål og at det ofte blir ei sovepute i forhold til de små valgene i hverdagen som hver enkelt kan ta. Jeg har mer tro på generasjonene som kommer etter.oss,for de må uansett leve med konsekvensene .
Takk for den linken Villkatta.
Det er vel ikke det at man ikke bryr seg, men hvor mye krefter skal man bruke på å sloss mot vindmøller? Vindmøller er i denne sammenhengen brukt som et overført begrep. Sloss, og ikke komme noen vei.
Når jeg hører ordet klima, så går alle alarmer av i hodet mitt, og det assosieres med politikere. Eller etter min oppfatning; statsbanditter i ekstreme tilfeller.
Miljø. Det ordet fører tankene mine inn til nærmiljøet. Altså, nå har jeg forstått hvordan hodet mitt flytter seg ubevisst i en annen retning, avhengig av hvilke ord som blir brukt i samme sak.
Takk for hjelpen. ;)
Bare innom med et lite: God morgen :-)