Ja, når det vert for mykje snakk om slanking og kropp, når speilet kjendes feil ut, og når eg mistar fokuset vekk i kaloriar, då er det fint å sjå på denne gamle reklamen. For å minne meg på at kroppsidealar stadig endrar seg, at kroppen min stadig endrar seg, og det er heilt greitt at kroppen min er akkurat slik som den er.
Det har tatt meg lang tid å lande på ei sunn haldning når det gjeld kropp og mat. Eg har vore alt i frå nærare 45 kg. til nærare 90 kg. Med andre ord, det har vore heftig og tankane har vore særs usunne til tider. Eg liker å seie at jeg ikkje fekk eit normalt forhold til mat før eg vart glad i meg sjølv.
For ein del av det å vere glad i meg sjølv er å ta godt vare på kroppen min. Gi den riktig mat og mosjon, og lytte til signalane den sender meg. At eg ikkje berre vere glad i musklane og glatt hud; men at eg elskar tigerstripene mine og blondekantane. Men som sagt, nokre dagar mistar eg fokus inn i vekta og kalorier, og då treng eg å titte litt på dette bilete. For å gi meg sjølv eit smil, og kome i hug nettopp desse orda eg skriv her. Det er greitt, det er heilt, heilt greitt.
Det er det! Jeg elsker den reklamen der, virkelig. Jeg er ikke helt, helt framme ennå når det kommer til å være glad i meg selv, men jeg er på vei. Vekta mi har vært veldig variabel den også, og nå er jeg vel på en slags trivselsvekt +. Om en stund håper jeg at trivselsvekta er akkurat den vekta jeg har på det tidspunktet – unsett hva selve tallet skulle være. :)
Ja, den tanken liker eg – at trivselsvekta er akkurat kvar eg er! ;)
Du er bra nok! Har selv akkurat gitt bort klær som er 4 størrelser for store, etter at jeg for ei stund siden ga bort klær som var 4 størrelser for små.. Førstnevnte aksjon i optimisme, sistnevnte i avmakt… Ser ikke bort fra at det blir flere kleskjøp..
Inni den kroppen din finner du alltid verda til villkatta. Det trengs rom til den verda, med alt sitt mangfold, alle utspring,kreative løsninger og gjemmekroker, Innpakningen er bare en bitteliten del av dette, som vi i vår vestlige verden har gitt altfor stor plass og fokus..
Så inspirerande ord du gav meg her. Vakker skildring av den personlege verda.. Det er sant, innpakningen får for stort fokus.
God helg til verdens beste villkatte :-)
Det tar tid å lande i seg selv, og jeg tror en kan lette igjen iblant, for så å falle på plass igjen.
Det kan være godt, og lurt, å holde avstand fra steder som fokuserer mye på kroppens ytre, det trekker vekk oppmerksomheten fra det som er viktig.
Ja ikkje sant. Når eg “letter” litt, så er det ofte fordi eg ikkje har det så bra inne i meg – slik som du seier, merksamden er vekke i frå det som er viktig, det eg bør ha fokus.
Tilbaketråkk: Kropp. « Be and behold – om himmellengder og jordnærhet