oktober 13, 2009

10 tegn på at jeg ikke alltid er like gjennomtenkt

1. Tar på meg brun lodden jakke med brun fuskepels på for å gå på skogstur midt i hjortejakten.

2. Lar Pus leke attmed malingspannet og tror, genuint, at det skal gå bra.

3. Har en klar idé om hvordan verden skal være. Bevis på det motsatte blir ignorert, helt til alt skjærer seg og jeg lurer på hva skjedde nå da.

4. Når jeg ligger syk med influensa, så er det en virkelig god idé å stikke ut på langtur i minusgrader iført joggesko.

5. Tine frosne blåbær rett på trehvite kjøkkenplater uten å tenke på at blåbær må slipes vekk, ikke vaskes vekk fra treverk.

6. Tenker at nå kommer det glasset der til å velte og cola kommer til å renne utover gulvteppet, men en slags optimistisk fatalisme vil vente å se om det går bra likevel. (Det går aldri bra.)

7. Prokrastinasjon er det samme som avslapning. Resulterende dårlig tid er ufortjent.

8.  Drikke en kanne eller to med kaffe, for så å klage over at jeg er urolig og rastløs uten å skjønne hvorfor.

9. Fra mine studiedager, husker jeg at aldri har jeg gjort så mye husarbeid, sortering og støvsuging som når eksamen nærmet seg. Alt annet ble plutselig så utrolig viktig å få gjort når jeg egentlig skulle lese.

10. Bestiller en CD fra nettet bare fordi den er vanskelig å få tak i, for så å bli skuffet om det ikke låter bra. Sjelden er i mitt hode bra.

5 Kommentarer

Filed under bare for moro skyld

oktober 12, 2009

Om vikinger og metall og sånn

Venninne: Hvordan kidnapper man en viking?

Meg: Vi dytter han inn i bilen?

Jeg og min gode venninne har det med å leve oss inn i situasjoner. Igår var vi og såg Amon Amarth live på Verftet, og levde oss i høyeste grad inn i viking-tiden. Noen av favoritt-tingene mine er metall og vikinger. Kombinert, og jeg er lykkelig. Igår var en lykkelig kveld.

Konserten var i aller høyeste grad vellykket mye grunnet stemningen. Vokalisten sjarmerte. Riktignok første gang jeg har vært på en metall-konsert hvor vokalisten gliser og syntes publikum er “herlige, dere er jo så glade!”, men det funket. Jeg gliste iallefall tilbake.

Hver gang jeg er på konsert så spør jeg meg selv hvorfor det går så lang tid imellom hver gang. Det er noe av det beste jeg vet. Igår funderte jeg derimot også hvorfor jeg har gitt meg med viking-fascinasjonen min. Ofte spør folk hvorfor i himmelens navn jeg, journalist og skribent, gikk hen og dedikerte 2 år på Mastergrad i norrøn og viking. Ganske enkelt: det fascinerer.

Jeg var også en av de rare menneskene som kledde meg ut, setter opp telt og levde meg inn i viking-rollen så realistisk det lot seg gjøre. Det er lenge siden sist jeg gjorde det. Det mest interessante jeg visste var å studere norrøne tekster på vel, så klart, på norrønt. Det også har rustet til.

Konserten igår minte meg på interesser og fascinasjoner jeg har i livet mitt som ikke har fått sluppet til i det siste. Deler av livet mitt som jeg anså som viktige, og det kribler etter å sette igang igjen. Kanskje hvis stemningen tilsier det, at det blir litt mere viking her i bloggen også.

For dere som lurer på hva Amon Amarth og viking-metall er for noe, her et live klipp jeg fant på youtube:

2 Kommentarer

Filed under Musikk, konsert, viking

Tag'er: , , ,

oktober 9, 2009

En ny venn?

Jeg har alltid noe spøkefult ymtet frempå at jeg ønsker meg en bulldog med rosa halsbånd, som skal hete Odd Bjarne eller Leif Ragnar. Bulldog´en fikk hjerte mitt da jeg som lita jente var helgemamma for Pia den Snorkende Bulldog, som låg og peste ved siden av meg i sofaen. Pia var herlig, hun. Alltid et glis om kjeften, og gav gledelig vekk klemmer og mye hjertevarme.

Det er noe med de store, mørke øynene som kikker opp mot meg. Jeg har alltid sagt at jeg kommer bedre overens med dyr enn med mennesker, noe som til en viss grad er sant. Fra jeg var lita har jeg hatt et spesielt forhold til katter, og anså katten Mimmi for min beste venn. Et liv uten en firbeint venn, er et tomt liv. Jeg kunne antageligvis fortsatt i det uendelige, om hvordan dyr beriker livet mitt.

Alle forslag om å inkludere en bulldog i familien, har bare mottat et guløyd blikk fra Pus. Jeg har lengtende vært på sidelinjen da venner og familie har anskaffet seg hund, og gledelig vært hundepasser når nevnte venner vil ut på turer som ikke passer seg for firbeinte.

Det siste året som har gått har en firbeint pelskedd i varianten hund stadig oftere dukket opp i tankene mine. Jeg tar med stadig i å sjekke etter voksne venner som trenger omplassering. Gårdstunet ser stadig mer klart til å bli eid av en hund.

Enda er ikke Villkatta klar til å komme utav tenkeboksen og inn i handling da dette er en stor avgjørelse som vil påvirke meg flere år frem i tid. Ikke minst, jeg er totalt eid av en katt. Det er mange å ta hensyn til. Men når jeg skal gå kveldsturen min ikveld, kommer jeg nok til å sende noen tanker til Leif Ragnar the Bulldog, som jeg enda ikke har blitt kjent med.

Jeg ønsker dere en god helg med firbeinte venner, og deler gjerne dette hjertevarme klippet med dere:

8 Kommentarer

Filed under Katt, hund

Tag'er: , ,

oktober 5, 2009

Mine barndomskattar

Eg har draumar…

Då eg var lita, kunne eg snika meg utor senga etter foreldra mine var lagt seg, for å sjå om hagenissane kom til livet. Hagen vår var fult av nissar, dvergar og andre skapningar som min far pynta opp med. Eg var ofte sikker på at dei blunka lurt til meg, at dei var eigentleg fulle av liv, dei berre let som dei var av stein. So der sat eg, på kne i den fine nattkjolen med pusar på, og kika ut for å sjå dvergane dansa om nettene. Kanskje det er derfor eg elskar å dra kameraet mitt med ut i skumringstimane, eg leitar etter eventyrlege stemningar, fargar og liv, fordi det er då verden er mest magisk?

 

Eg har glede…

Morfaren min snekra ein gong ein kjempefin huske til meg, og hang den i favorittepletreet mitt. Eg vart so glad for den huska, og eg huska kor stolt han var, då eg ellevill av glede huska fram og tilbake, smilande, i fleire timar. Det var meg, huska, epletreet, og alvane. Alvane var min glede, der eg sat på huska. Spesielt i skumringa var dei finast. Eg snakka ikkje med dei, eg sat der berre og følte meg so fri som ei jenta med barnehagepliktar, førskuleleksar, og leggetider kan føla seg. Når pliktar frå jobb og kvardagslivet blir for mykje, finn eg ofte ein leikeplass og set meg på huska, og igjen føle eg meg fri. Eg skulle berre ynskje eg framleis kunne sjå alvane.

 

Eg har kjærleik…

Mimmi heite surrogatmora  mi blant kattedyra. Menneskemora mi fortalte korleis Mimmi haldt vakt over meg heile tida so baby. Passa godt på meg, menneskebabyen sin. Etterkvart so eg vaks opp, hadde ho alltid den mjuke pelsen å gøyma fjeset mitt ned i, ein unges fortrulege tankar vart møtt med venleg maling, og nettene låg ho roleg bak kneskåla mine. Den vilkårslause kjærleiken frå ein katt har haldt følgje med meg heile livet, og er sjølv i dag min mest dyrebare skatt.

 

Eg har fantasi…

Det var ikkje alle barneskuleelevar som kunne skryte på seg ein sjiraff. Men i skogen bortom huset vårt, stod det ein gammal sjiraff. Mormor brukte å følgja meg ut til da ho kalla “da høga treet”, men eg visste jo eigentleg at det var ein sjiraff. Åh, kor høgt den lange halsen strekte seg mot himmelen! Og roten, eg meiner ryggen til sjiraffen, so var so god å sitja på! Vestlands-Noreg vart til Afrika, furuskogen vart til ville savannar, og eg, eg kunne leva meg inn ein heilt anna verden en den so omringa meg elles. Berre eg let at augo so er eg der igjen, sjølv om det har gått minst tjue år. Alt eg treng er ro til å tenka, og eg kan vera kor eg vil, kva eg vil, gjera det eg har lyst til. Gje meg attpå penn og papir, so kan eg ta deg med meg.

 

Desse gåvene har eg frå min barndom, og dei er mine mest kjærlig bevarte skattar i livet mitt.  Eg undrar, kva har du?

2 Kommentarer

Filed under barndom, fri fantasi

Tag'er: , ,

oktober 2, 2009

Lukten av frost og bensin

Jeg kjenner for første gang i år at Bergen by sender kalde vindpust som får meg til å hutre, og det er en spesiell lukt i lufta. Jeg står ved fortauskanten på Bryggen, ved gaterestaurantene, hvor bergenserene tviholder en utepils og røyk, som om de fortsatt tviholder på sommeren.

Lukten får meg til å stoppe opp, jeg undrer hva det er. Assosiasjonene kommer sterkt, minner kommer veltende. Jeg stirrer på den gule bussen som står putrende langs veikanten. Da husker jeg hva lukten er. Det lukter frost. Det er høsten jeg lukter.

Tankene kommer fra forrige vinter, da jeg fortsatt ikke hadde lappen. Da jeg bodde i Sandefjord, og stod ved badeparken, hutrende, og ventet på bussen mens jeg pustet inn frosten. Lukten er det samme, blandingen av kulde, eksos og en putrende buss.

Det har gått et år imellom lukten av frost og bensin, men den kommer tilbake og er den samme. Selv om jeg har flyttet til en annen by, selv om livet mitt har veltet seg om, selv om jeg kan savne gamle venner og tiden jeg bodde i Sandefjord, så er lukten den samme.

Iblandt kan store livsvalg og utfordringer få meg til å stoppe opp mens verden går videre rundt meg. Men når jeg står der og trekker inn den velkjente, gamle duften fra en annen by, fra en annen epoke i livet mitt, undres jeg ikke om verden iblandt stopper opp mens livet mitt går videre.

5 Kommentarer

Filed under Prosa, følelser

Tag'er: ,

september 30, 2009

Bilderedigering

Jeg har lekt meg litt med bilderedigering med Photoscape. Her er noen av bildene jeg tok i England i sommer, med et aldri så lite ansiktsløft:

2 Kommentarer

Filed under foto, fotografering

Tag'er: ,

september 29, 2009

Småforstyrrende søkeord

Noe av det artige med bloggstatistikk, er å kunne se på søkeordene noen har brukt for å snuble innom bloggen min. Det jeg derimot såg idag, var ganske forstyrrende, nemlig:

- grill katt

Jeg får da inderlig håpe at søket deres var like uskyldig som det innlegget mitt som ble fanget opp, som nysgjerrige kan lese her.

Skriv en kommentar

Filed under bloggsøk

september 29, 2009

Kjærleiken er ein reise

Eg ser deg kvar einaste dag

mine beste stundar har me ilag

Du er den so står meg nærast

 

Du er også den so er meg mest framand

dine tankar og drøymar er dine egne

og eg ser meg blind for mine eigne ynskjer

 

Stundom er alt eg ser din eigen meining

du er den einaste eg ikkje klara å lesa klart

for mine drøymar kjem i vegen for å tenka

 

I møte med deg må eg også møta meg sjølv

kjærleiken er ein reise mot det ukjente i meg

for samstundes må eg læra det ukjente i deg.

Skriv en kommentar

Filed under Dikt, Kjærlighet, poesi

Tag'er: , , , ,

september 29, 2009

10 positive ting

Jeg føler meg inspirert av Flinke Pike, som har skrevet en liste over 10 positive ting om seg selv og en anti-janteloven liste. Videre oppforderer @ziarah på Twitter til å følge @flinkepikesitt eksempel. Jeg føler meg inspirert, og blogger i vei min egen liste.

Andre som har lyst å ta utfordringen, er hjertelig velkomne til det. Jeg sier utfordring, for det er ikke alltid like lett å tenke positivt om seg selv. Men desto viktigere er det å gjøre det.

1. Raus: jeg er en person som gir mye av meg selv og deler av meg selv med andre. Det finnes mye varme og kjærlighet i meg, og jeg knytter sterke bånd til mine utvalgte få.

2. Modig: jeg har stått opp til mine største frykter her i livet, jeg har kjempet mot avhengighet, jeg har vært så langt nede og psykisk syk som det var mulig for meg å komme uten å dø. Og jeg lever nå i beste velgående. Jeg har mot til å forandre livet mitt.

3. Kreativ: jeg finner på mye rare prosjekter og mye gøy. Jeg skriver, fotograferer, redigerer bilde og generelt alt som er kreativt. Jeg pynter opp verden og underholder!

4. Empatisk: jeg har en unik evne til å sette meg inn i andres situasjoner, og jeg leser veldig lett mennesker. Dette kan være så sterkt, at når jeg møter mennesker som er meget psykisk opprørt og i sterke følelser, kan dette bli så påtagelig at jeg blir fysisk kvalm.

5. Viljesterk: jeg setter meg mine mål her i livet, og jeg jobber hardt og innbitt til jeg oppnår dem. Jeg gir sjelden eller aldri opp, og får ofte utrettet det helt utrolige. Men da må jeg ville det, og det er ett kapitell for seg selv.

6. Selvinnsikt: jeg jobber mye med meg selv, jeg mediterer, jeg bruker mye tid på å lære meg selv å kjenne og finne ut hva jeg tror på og vil her i livet. For mitt eget beste, og for mine nærmeste sitt beste.

7. God til å lytte: andre kommer gjerne til meg med problem. Jeg er god til å lytte, og jeg er god til å tilby råd tatt utifra min egen erfaring. Jeg liker å hjelpe der jeg kan.

8. Jeg har sterke følelser, jeg kjenner at jeg lever. Uansett hva det er jeg står i, så er det 100%. Jeg har emne til å være veldig lykkelig, men også veldig ulykkelig. Men jeg tar det onde med det gode, og ser på dette som positivt.

9. Eventyrlysten: jeg vil gjerne oppleve mest mulig, se mest mulige steder, rett og slett få så mye utav livet som jeg bare orker og klarer. Det er herlig å leve.

10. Jeg har respekt for andre og jeg har respekt for dyr. At de har tanker, følelser og meninger som er viktige å ivareta og møte på en konstruktiv måte. Vi har alle rett til å leve, tro og føle.

2 Kommentarer

Filed under Generelt her i livet

Tag'er:

september 28, 2009

Vakkert for ørene

NICK CAVE INTO MY ARMS

2 Kommentarer

Filed under Kjærlighet, Musikk

Newer Entries

Eldre innlegg